Tittans Tanker

Da var det mandag morgen, og vi har en hel uke foran oss som vi kan fylle med litt av hvert. Noe av det må vi gjøre, sånn som å gå på jobb og å ta oppvasken, mens andre ting kan vi gjøre om vi vil. Trening, og spilling for eksempel.

Her er listen over ting jeg må gjøre denne uka:

• Jobbe
• Lage mat
• Vaske opp
• Rydde hjemme
• Vaske leiligheten
• Lese sosiologipensum

Og her er listen over ting jeg burde gjøre i tillegg:

• Trene
• Ta bilder
• Sove ordentlig
• Hilse på venner
• Spille trommer i bandet
• Finne på noe gøy sammen med Marianne
• Høre på musikk jeg ikke har hørt på en stund

Og listen over ting jeg har lyst til å gjøre, men som utsettes gang på gang på grunn av de to andre listene

• Skrive bok
• Skrive blogg
• Lære flere japanske tegn
• Systematisere cd-samlingen min
• Systematisere bok-samlingen min

Listene er selvfølgelig ikke fullstendige…

“Hæ, skal du se DEN? Den fikk jo superdårlig kritikk i avisa!” sa mora mi da jeg fortalte at jeg skulle på Mumien 3. Jeg liker Mumien-filmene jeg. Ikke pga av kjempeskuespill, ei  heller fordi filmene er sannsynlige eller plottet er best, men fordi de er laget for folk som meg.

Hvem er folk som meg? Jo, det skal jeg fortelle deg. Vi er folk som godt kan se tre-fire zombiefilmer på rad, eller som kan ta en  kveld med Vietnamkrigsfilm (Full Metal Jacket, Apocalypse Now Redoux, Born on 4th July - i den rekkefølgen, for eksempel), eller en kveld med Tim Burton, eller en kveld med Aliens og Predator. Vi er folk som klarer å koble av når vi ser film.

“Ja, men den fikk jo så dårlig kritikk i avisa” er en setning vi får høre ofte. Og det er en setning jeg ikke liker! Det at EN filmkritikker eller to ikke liker filmen betyr ikke at ALLE synes den er dårlig. Hadde alle syntes Mumien 1 var dårlig ville ikke film 2 og 3 vært laget. Noen av oss liker film som grenser opp mot tegneserier, som er overdrevne (seriøst: De brukte maskingevær og håndgranater mot terrakottazombiemumier!! Woohoo!), filmer som ikke har noe dypt plot eller som lar deg sitte og tenke etter at den er ferdig. Vi elsker rett og slett det fakta at vi får et par timer med gøy, som vi ikke trenger å huske etterpå. Vi kan koble av, spise litt digg og drikke en brus, og le sammen, og så kan vi vende tilbake til hverdagen igjen.

I kveld skal jeg forresten se Hellboy 2 - den har fått dårlige kritikker i VG og Dagbladet, men det bryr jeg meg ikke noe om! HELLBOY er kongen!

Hvem fant ut at jeg kunne jobbe 18-22 i kveld? Det er ikke noe kos å dra på jobb nå…

Dagen i dag har jeg gru-gledet meg til lenge! For nesten to år siden ble jeg skadet i skulderen på trening, og nå har jeg slitt med denne skaden siden. I sommer, i Tyrkia, fikk vi massasje i tyrkisk bad, og plutselig var skaden borte. Jeg kunne nesten ikke tro det, og var engstelig en god stund etterpå, men til slutt valgte jeg å tro at jeg var skadefri.

I dag var Marianne og jeg på Kali Sikaran-trening, og i tillegg til at jeg ikke hadde problemer med skulderen, så likte Marianne treningen og har lyst til å fortsette! Dermed har vi Kali og Japansk som fellesaktiviteter, noe jeg mener det er lurt å ha om man er et par. Fellesaktiviteter altså. Det trenger ikke være Kali og Japansk.

Dagen i morgen kommer til å være stiv og støl, men det er verd det! Nå håper jeg at jeg får til å jobbe minst mulig på mandag og onsdag ettermiddager utover, slik at det blir noen vits i å betale for trening og slik at jeg har sjansen til å få litt progresjon.

Sånn blir det når man jobber turnus. Av og til kommer helga litt skjevt ut, sånn som denne hvor jeg har fri søndag og mandag. Det er greit for meg, selv om de fleste av vennene mine hadde fri lørdag og søndag, og dermed egentlig er ferdig med helgen sin nå. Marianne derimot, har jobbet litt i dag, men har fri i morgen, så da kan vi gjøre ting sammen. Som for eksempel å dra på Kali Sikaran-trening!

Tirsdag kan bli en liten blåmandag da

I’m on a roll!  :-O

Jeg er drittlei av å være politisk korrekt hele tiden, så dermed har jeg sluttet å være det. Jeg mener at jeg bør få lov til å si hva man tenker, og så får heller folk like, eller ikke like, meg ut fra det.

Her er noen eksempler på hva jeg mener:

Spørsmål: “Er du homofob?”
PK svar: “Neida, jeg synes alle mennesker skal få uttrykke sin kjærlighet til dem det gjelder, over alt, alltid!”
UPK svar: “Neida, jeg er ikke redd homser, men de får faen meg ikke pule meg i rævva!”
Samme mening, litt forskjellig måte å si det på.

Spørsmål: “Hva synes du om miljøkrisen i verden?”
PK svar: “Det er trist at mennesket klarer å slippe ut så mye dritt i lufta, landjorda og sjøen. Vi bør hver og en jobbe med oss selv for å sammen hjelpe jordkloden til å overleve… blablabla…”
UPK svar: “Hvilken miljøkrise? Ja, jeg ser at “verden kveles”, men jordkloden klarer seg den. Jordkloden har vært igjennom større kriser enn dette før, og vil etter all sannsynlighet igjennom værre kriser enn menneskeheten siden også. Det du EGENTLIG spør om er “hva synes du om at menneskeheten holder på å utrydde seg selv gjennom forurensning?” og til det svarer jeg: Jeg gir blankt faen! Planeten vår har der bedre uten oss, selv om jeg trives godt med å være her.”

Spørsmål: “Hvordan kan DU gjøre verden til en tryggere plass?”
PK svar: “Jeg kan begynne med meg selv, gjennom å formulere meg på måter som ikke virker støtende på andre, og så kan jeg fortsette med å melde meg inn i Amnesty International, eller lignende, for å sende SMS slik at vi får slutt på tortur og fattigdom. Blablabla…”
UPK svar: “Jeg har trent kampsport i 15 år, så for min del er det rimelig trygt å gå ute på kvelden. Jeg kan godt gi noen kroner til TV-aksjoner og slikt, men egentlig har jeg ikke tid til å jobbe så hardt med å “redde verden”. For min del er det viktigere å ha en jobb, venner og fritid jeg kan bruke til å gjøre ting jeg synes er morsomt.”

Hadde det ikke vært gøy å kunne svare slikt? Jeg har begynt jeg, og jeg føler meg så mye bedre! Det er deilig å ikke ha dårlig samvittighet for å ha blitt født i Norge.

Og - når jeg føler for å gi til miljøet, verdensfreden og andre ting, da gir jeg det jeg føler jeg kan gi der og da, og så har jeg ren samvittighet igjen.

Kall meg gjerne kynisk, for det er jeg

(Selv om dette virket i overkant kynisk på meg også…)

Jeg jobber i et yrke som gjør at jeg bærer uniform. Dette har tydeligvis småbarnsforeldre, og spesielt -mødre, funnet ut at de kan bruke i barneoppdragelsen.

I dag for eksempel, var det en treåring (gjetter jeg) som gikk litt for langt unna moren sin, hvorpå hun irrettesatte ungen med følgende setning: “Nei, du må ikke gå dit. Mannen blir sint om du gjør det!” mens hun pekte på meg. Jeg hadde veldig lyst til å fortelle både mor og datter at jeg faktisk ikke bryr meg i det hele tatt om ungen går hit eller dit, så lenge hun ikke gjør noe ulovlig. Og sist jeg sjekket var det ikke imot norsk lov å stabbe et par meter lenger unna mora enn mora hadde planlagt. Det var ingenting i nærheten av maskineri, innretninger, eller andre ting som kunne skade ungen, og jeg var til og med på pause.

Hvis mora virkelig vil oppdra ungen sin til å bli redd for “autoritetsfigurer” kan jeg hjelpe henne jeg. Jeg kan for eksempel sette opp en skikkelig bister mine og si, med gravrøst: “Hvis du går hit så kommer jeg og gir deg ris på rumpa, siden du er en så uskikkelig unge!”, men jeg har ikke lyst til å hjelpe ungen inn i et liv med uniformsskrekk. Dessuten liker jeg småbarn, og har ingen behov for å bli sint på dem i det hele tatt. Voksne kvinner derimot, som tror jeg gidder å bry meg…

Jeg er ingen stor satan som kan brukes til å skremme unger! Jeg er kun en vanlig mann som er over gjennomsnittlig blid, og tilfeldigvis på jobb i uniform.

“Nei, ikke gå dit, da blir mamma sint!” hadde vært mye bedre spør du meg…

Jeg er ikke syk, men jeg føler meg ikke helt 100%. Det er kjipt, for det betyr at jeg kommer til å hangle gjennom jobb i dag, uten å klare å komme opp på mer enn 90% av mitt potensiale. Det er jo ikke så dårlig da, når mitt 90% er bedre enn mange andres 100% - og nei, jeg kødder ikke. Noen av de jeg jobber med er sløve så det holder…

Endelig fikk vi fikset lys på doen vår, så nå slipper vi å sitte og trykke i mørket lenger!

Da går nok en arbeidshelg mot slutten. Jeg har kun igjen å jobbe fra 13-22 i kveld, og så kan jeg glede meg over at jeg har fri neste helg.

Men, selv om jeg har jobbet i helgen har jeg rukket å gjøre noen saker og ting sammen med venner og alene allikevel.

Fredag var jeg på kino sammen med Arnt og så Hancock. En morsom film, som ikke nådde høyere enn 4/6 hos meg, siden jeg synes den siste halvtimen ble litt for banal. Men, for all del - se den! Etterpå tok Arnt og jeg en pils og hørte på Raga Rockers, noe som ikke er å forrakte det heller.

I går tok jeg med kameraet og stativet ut på gata for å ta noen bilder med lang lukkertid. Det var litt for mørtk ute, siden jeg ikke kom meg ut før 23 takket være at jeg jobbet til 22, men jeg fikk tatt et par bilder som jeg synes ble fine. Du kan se dem her.